NAV tiltak og behandling

Hva er hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak?

Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak

NAV krever at de som søker om uførestønad først gjennomgår NAV tiltak og behandling. For å ha krav på uføreytelser stilles det i Folketrygdloven § 12-5 krav til arbeidsrettede NAV tiltak og behandling. Det kan gjøres unntak fra kravet hvis det er åpenbare grunner til at det ikke er hensiktsmessig.

Arbeidsrettede tiltak:

Høyesterett har behandlet en sak om hvorvidt lovens krav til gjennomgått arbeidsrettede tiltak, var oppfylt, i Rt. 2010 s. 113. Saken gjaldt en 40 år gammel mann som gjennom en årrekke hadde prøvd ulike tiltak uten vellykket resultat. Flere forsøk på arbeidsrettede tiltak var blitt avbrutt av noe ulike årsaker. Høyesterett slo fast at det må foreligge klare holdepunkter for å konstatere at et tiltak ikke er hensiktsmessig, og at dette gjelder uansett om arbeidsrettede tiltak har vært forsøkt tidligere eller ikke.

Dommen er behandlet av Gudrun Holgersen, Kravet om attføring som vilkår for rett til uførepensjon, Tidsskrift for Erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett 2010 s. 222–249.

Holgersen uttaler følgende:
For disse tilfellene gis det i så fall kun anvisning på å foreta en fri vurdering av om ytterligere attføring er hensiktsmessig, og ikke en vurdering av om det er åpenbart at videre attføring ikke er hensiktsmessig.

Og videre:
Etter min mening er det ytterligere to forhold som kunne vært trukket inn i saken. Det ene gjelder generelt hensiktsmessigheten av å bruke svært mye ressurser på attføring hvor det er liten sannsynlighet for et vellykket resultat, og det andre angår forholdet til folketrygdens nye regler om arbeidsavklaring og den tidsbegrensningen for blant annet arbeidsrettede tiltak (attføring) som er fastsatt der.

Kravet til arbeidsrettede tiltak som NAV kan stille må altså ses i samsvar med tidsbegrensningen for arbeidsavklaring. Sammenhengen i regelverket tilsier at stønadsmottakeren skal ha inntekt til enhver tid og ikke risikere å bli stående uten ytelse i utredningsperioden.

Det er svært uheldig dersom NAV fortsetter å sende søkeren på utprøving som han har små sjanser for å lykkes i. Noen ganger fremstår det som om tiltaket settes i gang for å oppfylle lovens strenge krav til attføring, fremfor faktisk å være egnet til å øke søkerens inntektsevne. Dette er en unødvendig bruk av ressurser og samsvarer ikke med formålet med lovens vilkår, som er nettopp å sikre at flest mulig gjøres i stand til inntektsgivende arbeid.

Hva er hensiktsmessig behandling?

Mange opplever at NAV sender dem fra lege til lege for å gjennomgå stadig nye utredninger.

Etter rundskriv til Folketrygdloven er kravet om gjennomgått hensiktsmessig behandling oppfylt når relevante behandlingstiltak er gjennomgått i en periode på tre år, og bruker fortsatt er under behandling, men utsikten til bedring er mer usikker og ligger lengre frem i tid. Det vises til Arbeids- og Sosialdepartemenetets brev til Rikstrygdeverket, hvor det heter:
Dersom relevante behandlingstiltak er gjennomgått i stønadsperioden på tre år mener departementet at lovens krav om ”at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling…for å bedre inntektsevnen eller arbeidsevnen” må anses å være oppfylt. Det vil være urimelig å utestenge en person fra trygdeytelser på bakgrunn av at det finnes ytterligere behandlingstiltak som kan forsøkes.

I henhold til rundskriv til folketrygdloven § 12-5 er det tilstrekkelig med funksjonsvurdering fra lege dersom legeerklæringen dokumenterer vesentlig funksjonssvikt.

Det er også viktig å involvere brukeren selv i vurderingen av egen funksjon. Mange som søker om uførepensjon har flere lidelser. De opplever at NAV vurderer hver enkelt diagnose for seg og opplever at summen av alle lidelsene har blitt oversett av NAV.

Alder er også ifølge rundskriv et viktig moment i vurderingen av om det foreligger ”åpenbare grunner”. Er søkeren seksti år, er det klart at han har langt lavere sjanse for å lykkes i å komme tilbake i arbeid.