Deling ved samlivsbrudd

Deling ved samlivsbrudd er ikke direkte regulert i lovverket ettersom ekteskapsloven ikke kan anvendes analogisk for samboere. Foreligger det ingen samboeravtale er utgangspunktet ved samlivsbrudd at verdiene og gjelden skal deles basert på hvem av partene som har anskaffet hva. Hver av partene har dermed krav på det de selv eier ved et brudd.

Samlivsbrudd

Samlivsbrudd er skjedd når partene ikke lenger bor sammen, og at dette ikke er av midlertid karrakter.

Eierforholdene

Utgangspunktet er at det er avtalefrihet rundt eierforholdene. Er det ikke noe avtale bestemmes eierforholdene ut i fra ervervsmåten. Dette er utgangspunktet både for eiendeler og gjeld. Eierforholdene er sentralt ved et samlivsbrudd. Det er imidlertid vanlig at samboere tilegner seg gjenstander i felleskap. Dette kalles «sameie». Ofte retter tvisten seg mot hvem av partene som eier disse gjenstandene, og hvem som skal ta over disse gjenstandene. Utgangspunktet er at verdiene som eies i sameie, skal deles etter de faktiske eierforholdene. Eier samboerne 50% hver av en gjenstand, er det vanlige at de enten kjøper hverandre ut, eller selger gjenstanden og deler salgssummen.

Sameie gjennom avtale eller ervervsmåten

Den ene muligheten for sameie er at det er avtale mellom partene. Det kan enten skje ved avtale mellom partene, eller at det er bestemt av arvelater eller giver. Den andre muligheten for sameie er gjennom ervervsmåten. Da vil felleskapet rundt planleggingen, anskaffelsen og bruken av eiendelen være sentralt. Det vil også være sentralt og se hen til de direkte og indirekte bidragene.

Et direkte bidrag vil for eksempel være en pengesum som brukes til å kjøpe gjenstanden. Et indirekte bidrag vil for eksempel være et bidrag som frigjør tid eller kapital for den andre parten. Typisk vil dette være arbeid i hjemmet eller betaling av fortløpende utgifter.

Samboeravtale

En samboeravtale vil skape klarhet mellom partene. Partene vet da hva de har å forholde seg til ved et eventuelt brudd. En slik avtale vil dermed hindre risikoen for konflikter og uenigheter. Slike konflikter vil ofte gå utover felles barn noe som vil være svært uheldig. En samboeravtale fører til enighet i forhold til hvordan verdiene skal fordeles. Utgangspunktet er at det er avtalefrihet i forhold til innhold og form i en samboeravtale. Det er kun der avtalen er «urimelig eller i strid med god forretningsskikk» jf. avtl. § 36 en slik avtale kan endres eller settes helt eller delvis til side.

Hvem skal overta felles bolig og innbo etter samlivsbrudd?

Den ene parten kan i visse tilfeller gjøre krav på å overta felles bolig og innbo selv om den ikke eier boligen eller innboet. Dette er aktuelt i tilfeller der partene har bodd sammen i minst to år eller de har hatt, eller venter barn sammen. For at en av samboerne skal ha rett til å overta felles bolig og innbo må «sterke grunner» tale for det jf. husfskl. § 3.

Et typisk eksempel på en sterk grunn kan være at den ene parten har foreldreansvaret, og barnet går på skole og har alle vennene sine i nærområdet. Dette gjør da at de har behov for å bo der. For å vurdere vilkåret foretas det en skjønnsmessig avveining i forhold til partene behov og interesser. Momenter kan være samboernes tilknytning til boligen, samlivets varighet og eierforholdene.

Hvor skal barnet bo og hvordan er det med samvær?

Gjennomgår du et samlivsbrudd?

Trenger du hjelp i forhold til deling ved samlivsbrudd ta kontakt med Tønsbergadvokatene. Vi har lang og bred erfaring innenfor fagområdet. Vi bistår deg også gjerne med opprettelse av en samboeravtale.