Seier i sak om fast bosted etter endringssøksmål

Nylig var en sak om fast bosted og samvær oppe i Agder tingrett. Da moren bestemte seg for å flytte flere timer unna, oppstod det tvist om hvor barnet skulle bo. Far vant frem med fast bosted i både tingretten og lagmannsretten. Mor var imidlertid ikke enig i avgjørelsen, og anla derfor endringssøksmål med krav om at barnet skulle bo hos henne. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater vant mor frem.

Sakens bakgrunn

Da barnet var tre måneder gammelt flyttet foreldrene fra hverandre. Etter samlivsbruddet hadde barnet fast bosted hos mor, og samvær med far. Fire år etter samlivsbruddet bestemte imidlertid mor seg for å flytte flere timer unna. Far tok da ut stevning i saken, med krav om at barnet skulle bo fast hos han. Far vant frem med fast bosted i både tingretten og lagmannsretten.

Mor var ikke enig i lagmannsrettens avgjørelse, og mente at det forelå «særlige grunner» for å endre dommen jf. barneloven § 63 (2). Hun anla derfor endringssøksmål med krav om at barnet skulle bo fast hos henne.

Hvor skal barnet bo?

Vurderingen av hvor barnet skal bo skal rette seg mot hva som er til det beste for barnet jf. barneloven § 48. Målet er å finne det alternativet som best trygger barnets oppvekst og utvikling. Relevante momenter i vurderingen av hvor barnet skal bo er barnets tilknytning, barnets mening, foreldrenes emosjonelle omsorgsevne, hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, hensynet til best mulig foreldresamarbeid, og risikoen ved et eventuelt miljøskifte.

Mor var ikke enig i lagmannsrettens avgjørelse

Mor var ikke enig i lagmannsrettens avgjørelse, og anla derfor endringssøksmål med krav om at barnet skulle ha fast bosted hos henne. Det kommer frem av barneloven § 63 (2) at en dom kan endres når det foreligger “særlige grunner”. Vilkåret kan imidlertid ikke forstås særlig strengt. Det er tilstrekkelig at det foreligger konkrete og påviselige grunner. Et sentral moment i vurderingen av om det foreligger «særlige grunner» er barnets mening.

Barnets mening var det avgjørende momentet

Lagmannsretten la til grunn at begge foreldrene var gode omsorgspersoner, og at barnet ikke hadde noen særskilte omsorgsbehov. Barnet hadde imidlertid en noe nærmere følelsesmessig tilknytning til sin mor, enn sin far. Videre la retten vekt på at far ved flere anledninger ikke hadde lagt til rette for at barnet kunne ha kontakt med sin mor. Faren hadde for eksempel ikke hjulpet barnet med å ringe moren sin på avtalte tidspunkter. Hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt talte derfor for at barnet skulle ha fast bosted hos mor.

Videre ble det lagt vekt på barnets mening. Dette var det ikke blitt i de tidligere rettsforhandlingene, grunnet barnets lave alder. Barnet hadde over lengre tid uttrykt at hun ønsket å bo hos mor. Barnet uttrykte også at hun opplevde at mor forstod henne bedre enn far. Som følge av at barnet var konsekvent i sine uttalelser, ble dette et avgjørende moment i rettens vurdering.

Mor vant etter endringssøksmål

Etter en samlet vurdering konkluderte retten med at det er til det beste for barnet å endre fast bosted til mor. Det forelå derfor “særlige grunner” for å endre dommen fra lagmannsretten jf. barneloven § 63 (2). Ved hjelp fra oss vant dermed mor frem med at barnet skulle ha fast bosted hos henne.

Vi anbefaler å få hjelp fra advokat!

Vi anbefaler å få bistand fra advokat. En advokat vil ha god erfaring med hvordan saken best bør håndteres, samt sørge for at dine rettigheter som forelder blir ivaretatt. En advokat vil kunne være en god støtte i en vanskelig situasjon. Ta kontakt for en uforpliktende prat. Det påløper ingen advokatutgifter før advokat og klient er enige om oppdrag.