Samværsordning når foreldrene går fra hverandre

Når foreldre går fra hverandre er det viktig å komme frem til en god samværsordning for barna. Foreldrene står fritt til å avtale den løsningen de ønsker. Blir de ikke enige, kan de søke hjelp fra Familivernkontoret.

God og stabil samværsordning

Når gifte eller samboende foreldre går fra hverandre, er det viktig å komme frem til en god og stabil samværsordning og avtale for barna. Barna har det best dersom begge foreldrene er enige. Derfor er alle foreldre pliktige etter barnelovens § 51 å møte til mekling ved familievernkontoret ved samlivsbrudd. For foreldrene kan dette være en ny og ukjent situasjon, og før man mter til mekling kan det være greit å være kjent med de ulike begrepene som det opereres med innenfor barneretten.

Foreldreansvar

Å ha foreldreansvaret for barnet innebærer at de/den som har det er barnets verger. I følge barneloven har foreldrene felles foreldreansvar dersom de var gift. Det samme gjelder for samboende foreldre som har barn født etter 1. januar 2006.

Å ha foreldreansvar for barnet innebærer å ha rettslig kompetanse til å bestemme hvilken skole barnet skal gå på, styre barnets økonomi, flytte med barnet til utlandet, få utstedt pass og lignende. Dersom foreldrene har felles foreldreansvar skal slike store beslutninger tas av foreldrene i fellesskap. Etter samlivsbrudd står foreldrene fritt til å avtale om de skal ha foreldreansvaret sammen eller om den ene skal ha det alene. En avtale om foreldreansvar sendes Folkeregisteret for registrering. Dersom du som forelder er usikker på om du har del i foreldreansvaret, anbefaler vi at det tas kontakt med Folkeregisteret.

Bosted

Et viktig punkt å komme frem til en avtale om er hvor barnet skal ha fast bosted. Barnet kan enten bo hos den ene foreldren og ha samvær med den andre, eller ha delt bosted. Delt bosted innebærer at barnet er like mye hos hver av foreldrene. Dersom barnet bor fast hos den ene, kan den ha opptil 50 % samvær med den andre foreldren. For barnet utgør det ingen forskjell om den har fast bosted hos den ene og 50 % samvær med den andre, eller om foreldrene har delt bosted. Det får betydning kun for de økonomiske aspektene, slik som bl.a. ved utmåling av barnebidrag.

Når man skal bestemme hvilken løsning man skal velge for fast bosted er hovedfokuset å finne frem til det som anses som den beste løsningen for barnet. Foreldrenes ønsker kommer således i annen rekke. Gjennom rettspraksis har det utviklet seg en rekke momenter som skal hensyntas i denne vurderingen. Avgjørende vil være hva barnet er vant til, hvilken av foreldrene barnet er sterkest knyttet til, personlig egnethet hos foreldrene, hvem av foreldrene som blir boende i hjemmet, den øvrige storfamilien, nærmiljøet, muligheten for å fortsette i barnehagen/skolen, venner og fritidsaktiviteter, hensynet til best samlet foreldrekontakt, hensynet til søskenkontakt, og barnets egen mening. Jo eldre barnet er, jo mer skal dets mening tillegges vekt. Hensynet bak disse vurderingsmomentene er at det skal bli minst mulig omveltninger i barnets liv, da samlivsbruddet i seg selv vil være en stor påkjenning for barnet.

Bostedsforelder – hva innebærer det?

Som bostedsforelder bestemmer du både hvilken barnehage barnet skal gå i, samt hvilke fritidsaktiviteter det skal delta på. Skolekretsen følger den folkeregistrerte adressen til barnet. Den som barnet er hos til enhver tid, har ansvaret for det der og da, og beslutter gjøremål, måltider, innetider og leggetider, samt fatter beslutning om å ta barnet til lege ved akutt sykdom.

Bostedsforeldren har kompetanse til å flytte med barnet innenlands. En slik beslutning bør imidlertid drøftes med den andre foreldren, da det vil kunne gå utover den fastsatte samværsordning. Etter barneloven § 42 er bostedsforeldren pliktig til å varsle den andre foreldren seks uker før en eventuell flytting. Det kan være at en flytting ikke vil være til det beste for barnet. Den andre foreldren kan i slike tilfeller be retten avsi en midlertidig avgjørelse om at barnet skal bli boende hos den andre foreldren. Når foreldrene går fra hverandre.

Bostedsforeldren har plikt til å legge til rette for god kontakt med den andre foreldren. Dersom bostedsforeldren misligholder denne plikten og saboterer samvær, kan tingretten fastsette tvangsbot ved videre sabotasje. Om bostedsforeldren systematisk og over tid saboterer barnets rett til samvær med den andre forelder, kan dette føre til t barne må flytte til den andre.

Dersom foreldrene ønsker det, står de fritt til å avtale delt bosted. Normalt anbefales ikke dette for barn under 3 år. Avgjørende for en ordning om delt bosted er at foreldrene samarbeider godt, og at foreldrene bor i nærheten av hverandre. Etter barnelovens § 36 kan retten bare idømme delt bosted dersom særlige grunner taler for det.

Samværsordning

Barnet har rett til samvær med den forelder det ikke bor sammen med. Samværet må tilpasses barnets alder, tilknytning til nærmiljøet, reiseavstand, «egne» fritidsaktiviteter o.l.
Det må gjøres en konkret og individuell vurdering for hvert enkelt barn. Ofte ønsker man å holde søsken samlet, men det er ikke noe i veien for at søsken kan ha ulik samværsordning, så lenge dette er til det beste for det enkelte barnet.

Barneloven stiller opp en sjablong for «normalsamvær». Denne samværsordningen er verken forpliktende eller retningsgivende, og foreldrene står fritt til å velge denne eller andre ordninger. «Normalsamvær» etter barneloven innebærer overnatting hos samværsforeldren annen hver helg fra fredag til søndag, ettermiddagssamvær en dag i uken, tre uker i sommerferien, og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Ut fra denne normalordningen springer det mange ulike varianter. Noen forlenger helgesamværet fra torsdag til søndag, eventuelt mandag, og mange deler skoleferien likt. Dersom den ene foreldren arbeider ubekvem arbeidstid/skift, må samværet tilpasses deretter. Når foreldrene går fra hverandre.