Økning i pliktdelsarven fra 2021

Både for arvinger og testator er reglene om pliktdelsarv viktige for å forstå hvordan verdiene i et arveoppgjør kan fordeles. Fra 01. januar 2021 ble pliktdelsarven for livsarvinger økt.

I utgangspunktet står arvelater fritt, innenfor lovens rammer, til å bestemme over sin etterlatte formue i testamentet, jf. arveloven § 40 første ledd. En vesentlig begrensing av denne testasjonsfriheten er livsarvingenes pliktdelsarv.

Pliktdelsarv

Livsarvinger har i utgangspunktet rett på 2/3 av dødsboet, jf. arveloven § 50 første ledd. Livsarvinger er i første rekke dine barn, deretter avkom etter dem, i en direkte nedadgående linje, som eksempelvis barnebarn og videre.

Dette utgangspunktet betyr at 2/3 skal deles likt mellom barna. Den resterende 1/3 kan du selv bestemme over, forutsatt at du ikke har noen ektefelle.

Begrense pliktdelsarven

Testator har adgang til å begrense størrelsen på pliktdelsarven gjennom testamentet. Grensen for hvor mye pliktdelsarven kan begrenses til er 15 G per barn, jf. arveloven § 50 første ledd. G står for «folketrygden grunnbeløp» og 15G utgjør i 2021 ca. 1,5 millioner.

På denne måten kan du som testator begrense pliktdelsarven til å være maksimum 15G per barn.

Hvordan pliktdelsarven regnes ut

Hvor stor pliktdelsarven er avhenger av størrelsen på dødsboet, antall barn og eventuelt andre arvinger. Under kommer det to eksempler for å illustrere ulike typetilfeller. For eksemplene forutsetter jeg at arvelater har to barn, ingen ektefelle og ønsker å bestemme over en så stor del av sitt dødsbo som mulig. Den frie delen kan testator fritt bestemme over slik at den kan testamentere den bort til for eksempel et veldedig formål, ett av barna eller en valgfri person eller organisasjon.

Eksempel 1 – dødsbo på 3 millioner

Dersom arvelater hadde verdier i sitt dødsbo til 3 millioner kroner ville de to barna i utgangspunktet ha krav på å dele 2/3 av formuen. Tilsvarende 2 millioner kroner samlet eller 1 million hver. Ettersom deres deler ikke overskyter 1,5 millioner (eller 15G) kan ikke disse begrenses ytterligere.

Arvelater i eksempel 1 kan derfor fritt testamentere over 1 million kroner.

Eksempel 2 – dødsbo på 9 millioner

Dersom arvelater har verdier tilsvarende 9 millioner, ville barna i utgangspunktet ha krav på 2/3 på deling. Altså 6 millioner samlet eller 3 millioner hver. I dette tilfellet kan arvelater begrense deres pliktdelsarv til 15G, eller ca. 1,5 millioner hver.

Arvelateren i eksempel 2 kan dermed fritt testamentere over 6 millioner, etter at barna har fått 1,5 millioner hver i pliktdelsarv.

Må testamentet endres?

Den nye arveloven gjelder for både nye og tidligere tegnede testamenter. I overgangen er det bestemt at dersom arvelater har et testament som er skrevet før 2021 og går bort i 2021 vil pliktdelsarven avgjøres ette de gamle reglene. Her vil pliktdelsarven begrenses til 1 million per barn. Dersom arvelater går bort i 2022, eller senere, vil de nye reglene om pliktdelsarv gjelde.

Ditt testamente, eller dine ønsker for dødsboet, vil ikke automatisk være ugyldig selv om det baserer seg på de gamle reglene. Det vil bero på en tolkning av testamentet.

Det er flere endringer som er gjort med den nye arveloven, disse kan du lese om her. Samlet sett kan disse endringene spille inn på hvordan du kan fordele dine verdier og eiendeler når du går bort. Det kan være avgjørende med bistand fra en erfaren advokat for å ivareta dine interesser på en best mulig måte.

Spørsmål om testament eller arv?

Ta kontakt med Tønsbergadvokatene. Vi er oppdatert på endringene i lovverket og hvilken betydning det vil ha for akkurat deg.

Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale. Det påløper ingen kostander før vi en enige om et oppdrag.