Arbeidsgiver hadde ikke tilrettelagt for kvinnen - dømt for diskriminering

Diskriminering på bakgrunn av funksjonsnedsettelse er forbud. Dette forbudet gir arbeidstaker en rett til individuell tilretteleggelse i arbeidsforholdet. I en sak for likestillings- og diskrimineringsnemnda i 2021 var spørsmålet om en dagligvarekjede hadde brutt denne plikten.

Kvinnen startet i en ny jobb som tilkallingsvikar ved en dagligvarekjede. Hun skulle arbeide ved en av kjedens mindre butikker. Kvinnen opplyste under intervju om at hun hadde en funksjonsnedsettelse, men at hun tidligere hadde jobbet ved flere dagligvareforretninger uten større problemer. Daglig leder ved butikken ansatte kvinnen etter å sjekket hennes referanser.

Etter første opplæringsdag mottok kvinnen en mail fra daglig leder hvor det ble gitt utrykk for at kvinnen burde søke andre jobber og at hun ikke ville få vakter i særlig omfang. Begrunnelsen fra daglig leder var at hennes handicap var til større hindring enn han først antok. Kvinnen mente hun ble diskriminert på bakgrunn av hennes funksjonsnedsettelse ved at arbeidet ikke ble tilrettelagt. Hun ønsket saken vurdert av diskrimineringsnemnda.

Tilretteleggelsesplikt

Diskriminering på bakgrunn av funksjonsnedsettelse er forbudt, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 6. Arbeidsgiver har en plikt til å foreta en individuell tilrettelegning av arbeidsoppgaver for ansatte. Brudd på slik tilrettelegning regnes som diskriminering, jf.  likestillings- og diskrimineringsloven § 12.

Om selskapet har foretatt en individuell tilrettelegningen må vurderes ut fra en helhetsvurdering hvor blant annet virksomhetens økonomi, ulemper, hensynet til andre ansatte og hva som er praktisk mulig vil ha betydning. Tilretteleggelsesplikten gjelder ikke dersom tilretteleggelsen er en «uforholdsmessig byrde» for virksomheten, jf.  likestillings- og diskrimineringsloven § 22 andre ledd.

Ingen kompenserende tiltak

På arbeidsplassen var det få ansatte og en rulleringsrutine som gjorde at de ansatte måtte håndtere alle de ulike arbeidsoppgavene i butikken. For kvinnen var det særlig utfordrende å stable varer alene.

Nemnda viste til at det ikke var dokumentert at virksomheten faktisk hadde vurdert kompenserende tiltak. Slike tiltak kunne ha vært bruk av hjelpemidler ved stabling av varer eller bruk av den ansatte på andre vakter der en annen rullering av arbeidsoppgavene kunne vært mulig.

Mulighet for arbeid ved andre butikker

Nemnda hadde heller ikke fått informasjon om at dagligvarekjeden hadde vurdert å finne kvinnen mer egnet arbeid som tilkallingsvikar ved andre butikker i virksomheten. I større butikker med flere ansatte ville det etter nemnda syn være lettere å finne egnet arbeid.

Daglig leder hadde heller ikke gått i nærmere dialog med kvinnen og traff sin beslutning etter bare en dag med opplæring. Etter nemndas syn burde daglig leder forsøkt å finne mulige løsninger og tatt kontakt med ledelsen i kjeden for å finne en eventuell løsning.

Diskriminert på bakgrunn av funksjonsnedsettelse

Nemnda konkluderte med at virksomheten hadde brutt tilretteleggelsesplikten. Det var ikke holdepunkter for at mulige tiltak ville være en uforholdsmessig byrde for virksomheten.

Har du blitt diskriminert?

Ta kontakt med Tønsbergadvokatene i dag. Hos oss har vi lang erfaring og høy kompetanse innen diskrimineringsrett.

Vi undersøker alltid om du har krav at dine advokatutgifter skal dekkes gjennom blant annet fri rettshjelpsordninger. Det påløper ingen utgifter før vi er enige om et oppdrag.

Ta kontakt i dag for en uforpliktende evaluering av din sak.