Var tvunget psykisk helsevern nødvendig?

Spørsmålet i saken var om det var nødvendig for mannen å være på tvang for at han skulle bli vesentlig bedre.

Var tvunget psykisk helsevern nødvendig i denne saken?

Tønsbergadvokatene viste til at klager var blitt mye bedre etter at han var blitt innskrevet. Han viste god innsikt i sin egen situasjon. Han tok de medisinene som legen anbefalte og hadde et opplegg hjemme som ville bli fulgt opp. I tillegg levde han en rolig tilværelse med struktur. Det var sommer og han ønsket å fiske og se på fotball-EM. Tønsbergadvokatene anførte at det ikke var grunnlag for å holde ham på tvang fram til han skulle flytte i ny bolig. Vi viste til at han hadde vært innlagt mange ganger og hadde vært innlagt i lengre tid. Etter en bred helhetsvurdering fremstod dermed fortsatt tvungent helsevern som urimelig.

Kontrollkommisjonen la vekt på disse momentene og kom etter en totalvurdering fram til at vilkårene i loven ikke var oppfylt. Klagen ble dermed tatt til følge.

Tvang i psykiatri

Fra tid til annen bistår Tønsbergadvokatene personer som er innlagt ved tvang i psykiatrien. Personer som er under tvungent psykisk helsevern er en sårbar gruppe i samfunnet og har et sterkt behov for rettsvern. De som ønsker å klage på tvangsvedtak har rett til advokat på det offentliges bekostning. Dette er meningsfylte oppdrag for oss i Tønsbergadvokatene. Det er ekstra hyggelig når vi får medhold i klage til Kontrollkommisjonen, slik vi fikk denne saken.

Lovens vilkår

Lov om psykisk helsevern oppstiller vilkår som alle må være oppfylt for at tvangsinnleggelse skal kunne skje. Det følger av psykisk helsevernloven § 3-3 at pasientens tilstand må være av en slik karakter at den faller inn under grunnvilkåret for tvungent psykiske helsevern, som i loven betegnes alvorlig sinnslidelse. Uttrykket er et rettslig begrep og tilsvarer ikke noen spesiell medisinsk diagnose. Ut fra rettspraksis må det foreligge «klare avvikstilstander med funksjonssvikt som ved psykoser». I denne saken hadde mannen en kjent bipolar lidelse og var i en manisk fase. Grunnvilkåret ble ansett som oppfylt.

Tvangsinnleggelse

I tillegg krever loven at tvangsinnleggelse må være nødvendig for pasientens bedring eller for å unngå fare. Behandlingskriteriet er i loven definert som at pasienten vil få sin utsikt til bedring vesentlig redusert eller få sin tilstand vesentlig forverret, jf lov om psykisk helsevern §3-3 første ledd nr 3a. I forarbeidene er det påpekt at det må være mulighet til å opprettholde tvungent psykisk helsevern dersom utsiktene til forverring er overhengende. For eksempel fordi pasienten umiddelbart vil slutte å ta psykofarmaka, jf. Ot.prp.nr.11 (1998-1999) side 80. Etter forarbeidene vil ”meget nær fremtid” tilsi en periode på rundt 2 måneder.

Vurderingstemaet vil være hvordan pasientens sinnstilstand vil utvikle seg dersom vedkommende forblir under tvungent psykisk helsevern, sammenlignet med hvordan utviklingen vil bli uten slikt vern. Oppfyllelse av vilkåret forutsetter at pasienten klart forventes å bli langt bedre med tvungent psykisk behandling enn uten.

Det andre alternativet i loven, farekriteriet, jf. lov om psykisk helsevern § 3-3 nr 3 bokstav b) var ikke aktuelt i saken. Vår klient var ikke til fare for seg selv eller andre.

Det skal alltid foretas en konkret helhetsvurdering av om tvangsinnleggelse er rimelig. Det følger av phl § 3-3 tredje ledd.