Tilbakebetalingskrav fra NAV
Dersom du ha fått utbetalt for mye stønad fra NAV, det være seg barnetrygd, overgangsstønad, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller andre ytelser, vil NAV ofte ha rett til å kreve disse tilbake.
Selv om NAV er skyld i feilutbetalingen
Tilbakebetalingskrav kan du få selv om det har gått flere år, og det er NAV selv som er skyld i feilutbetalingen. Det vil kunne få store økonomiske konsekvenser for deg som privatperson. I noen tilfeller vil det føre til politianmeldelse for bedrageri og der igjen mulig straffeforfølgning fra påtalemyndighetene. Folketrygdloven setter opp visse vilkår for at tilbakebetaling kan finne sted.
Tilbakebetalingskrav reguleres av folketrygdloven
§ 22-15 lyder som følger:
En utbetaling som Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller organ underlagt Helsedirektoratet har foretatt til noen som ikke hadde krav på den, kan kreves tilbake dersom den som har fått utbetalingen (mottakeren) eller noen som opptrådte på vegne av mottakeren forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil. Det samme gjelder dersom vedkommende har forårsaket utbetalingen ved forsettlig eller uaktsomt å gi feilaktige eller mangelfulle opplysninger.
Det skal settes fram krav om tilbakebetaling etter første til tredje ledd med mindre særlige grunner taler mot det. Det legges blant annet vekt på graden av uaktsomhet hos den som kravet retter seg mot, størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden utbetalingen fant sted og om feilen helt eller delvis kan tilskrives Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller organ underlagt Helsedirektoratet. Tilbakebetalingskravet kan herunder settes til en del av det feilutbetalte beløpet. Når den som kravet retter seg mot har opptrådt forsettlig, skal krav alltid fremmes, og beløpet kan ikke settes ned.
Feilutbetalte beløp som er mottatt i aktsom god tro, kan kreves tilbake, begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med feilen.
I bestemmelsen ligger det et objektivt og subjektivt krav for tilbakebetaling. Begge vilkårene må være oppfylt for at NAV kan kreve pengene tilbake.
Det objektive kravet
Det må for det første foreligge en faktisk feilutbetaling for at NAV skal kunne kreve pengene tilbake. Du må ha mottatt mer penger enn du hadde krav på.
I noen tilfeller opphever NAV hele vedtak og krever hele stønaden tilbakebetalt under begrunnelsen av at du aldri oppfylte vilkårene for denne stønaden. NAV kan f.eks. hevde at du ikke var mer enn 50 % arbeidsufør og dermed ikke fylte inngangsvilkårene for arbeidsavklaringspenger, eller at du ikke hadde krav på overgangsstønad fordi du bodde sammen med barnets far. I slike tilfeller må NAV bevise at du ikke fyller vilkårene for ytelsen. Dersom NAV ikke kan bevise at du hadde rett på ytelsen, foreligger det ingen feilutbetaling og det er intet som skal tilbakebetales.
Det subjektive kravet
Dersom det er på det rene at det foreligger en feilutbetaling, blir spørsmålet om i hvilke tilfeller NAV kan kreve pengene tilbakebetalt. Spørsmålet er om du har vært i aktsom god tro i forhold til utbetalingene, og utgangspunktet er at pengene skal tilbakebetales med mindre særlige grunner taler mot det.
Dersom du bevisst har gitt feil opplysninger til NAV, f.eks. om din inntekt eller sivilstand, er det klart at du har handlet med forsett, og dermed ikke har krav på ytelsen.
Men i mange tilfeller er det NAV som har forårsaket feilutbetalingen, og spørsmålet blir da om du forstod eller burde ha forstått at utbetalingen skyldes en feil. Dersom ytelsen er mottatt i aktsom god tro, begrenses tilbakebetalingsbeløpet til det som er i behold. Dersom du ikke burde forstått at utbetalingen var feil, og du på tiden for tilbakebetalingskravet har brukt opp pengene, vil ikke NAV ha rett til å kreve disse tilbakebetalt.
Det følger videre av § 22-15 at der vedkommende er lite å legge til last, vil tilbakebetalingskravet falle helt eller delvis bort. I forhold til aktomshetskravet har Høyestrett i Rt. 2004 s. 499 uttalt at grov uaktsomhet innebærer en kvalifisert form for uaktsomhet. Det uttales videre at grov uaktsom oppførsel må representere «et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte«, og at det må dreie seg om «en opptreden som er sterkt klanderverdig», hvor vedkommende er «vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet«.
Skylddeling i tilbakebetalingskravet
Det følger av klar Trygderettspraksis at det er normalt med en skylddeling der NAV selv er skyld i feilutbetalingen. Spesielt om vedkommende som har mottatt det feilutbetalte beløpet i liten grad kan klandres for at det skjedde en feilutbetaling.
Tilbakebetalingskrav vil ha store konsekvenser for deg, både økonomisk og strafferettslig
Dersom du mottar et vedtak fra NAV om tilbakebetaling av et feilutbetalt beløp, anbefaler vi at du tar kontakt med advokat. Fyller du de økonomiske vilkårene, vil du kunne ha krav på fri rettshjelp til å klage på vedtaket og ivareta dine interesser i en slik vanskelig situasjon.
Tønsbergadvokatene har god erfaring med tilbakebetalingssaker fra NAV.
Kontakt Tønsbergadvokatene ved spørsmål om tilbakebetalingskrav fra NAV
Ta kontakt med Tønsbergadvokatene i dag. Hos oss får du en uforpliktende evaluering av din sak og vi undersøker alltid om du har krav på at dine advokatutgifter skal dekkes.
Relaterte saker:
NAV snudde i krav om tilbakebetaling
Foreldelsesfrist av krav fra NAV