Fikk 1,3 millioner i forsikringsutbetaling for Posttraumatisk Stresslidelse etter reise
En kvinne var på ferie i Japan under jordskjelvet i 2011. Opplevelsen gjorde henne traumatisert i ettertid.
En kvinne var på ferie i Japan under jordskjelvet i 2011. Opplevelsen gjorde henne traumatisert i ettertid – posttraumatisk stresslidelse. Like etter hjemkomsten ble det beskrevet av kriseteam at hun var i sjokk. Livet hennes var preget av frykt og reaksjoner på traumet, med søvnforstyrrelser og mareritt. Den første tiden brukte hun alle kreftene på å klare å være i arbeid, uten å fungere på fritiden. Hun gikk tilbake på jobb i oljeindustrien etter reisen, men ble etter hvert sykemeldt på grunn av plagene. Kvinnen tok kontakt med Tønsbergadvokatene for å fremme krav om erstatning for inntektstapet.
Forsikringsavtalen
I forsikringsavtalen for de ansatte hadde arbeidsgiver forsikret henne for varig ervervsmessig uførhet og varig medisinsk invaliditet. I vilkårene het det at erstatningen forfaller til utbetaling på det tidspunkt forsikrede har vært minst 50% sammenhengende arbeidsufør i 2 år som følge av sykdommen, og ervervsuførheten er bedømt å være varig. Spørsmålene i saken var om kvinnen hadde rett til å få delutbetaling, om hun var 100% varig ute av stand til å arbeide og hvor mye hun hadde rett til å få i erstatning.
Retten til delutbetaling
Selskapet avviste først delutbetaling under henvisning til at kvinnen først ville ha rett til delutbetaling av ervervserstatningen etter at hun hadde vært minst 50% sammenhengende arbeidsufør i 2 år og det forelå vedtak på innvilgelse av 3 år med arbeidsavklaringspenger fra NAV.
Vi bestred avslaget og viste til at det er selskapet som fastsetter uføregraden og at det ikke er nødvendig at NAV har bedømt arbeidsevnen til å være varig nedsatt. Vi viste til at NAV vurderte at kvinnen var i behov av langvarig behandling. NAV fatter bare vedtak for et år av gangen. Dersom selskapet skulle vente med utbetaling til det forelå tre år med arbeidsavklaringspenger fra NAV, ville utbetalingen fra selskapet komme lenge etter uførheten. Vi viste til at det måtte legges til grunn at hensikten med vilkårene var at man skal kunne fastslå at uførheten var av en viss varighet. Delutbetaling ble så utbetalt.
Når foreligger varig ervervsuførhet?
Vi innhentet erklæringer fra kvinnens behandlere, som viste at hun hadde diagnosen Posttraumatisk Stresslidelse (PTSD) og anførte at helsetilstanden gjorde henne varig ute av stand til å arbeide. Etter at kvinnen hadde vært sykemeldt i to år, ba vi selskapet utbetale hele erstatningen. Selskapet ba om at det ble fremlagt vedtak om uførepensjon.
Vi viste til erklæringer fra behandlere som uttalte at kvinnen var varig skadet. Vi fremla sakkyndig erklæring som dokumenterte at pasienten var varig skadet og aldri ville bli kvitt symptomene Posttraumatisk Stresslidelse (PTSD) medførte. Hun ville heller ikke være i stand til å komme tilbake i arbeid.
På bakgrunn av denne erklæringen valgte selskapet å utbetale resten av erstatningen selv om kvinnen ikke hadde vedtak om uførepensjon.
Beregningen av erstatningskravet
Selskapet beregnet forsikringssummen ut fra hva kvinnen faktisk hadde tjent det året hun ble syk. Tønsbergadvokatene anførte at forsikringssummen måtte basere seg på hva kvinnen ville ha tjent om hun ikke hadde blitt syk. Vi innhentet kundeavtaler fra arbeidsgiver som viste at kvinnen ville ha kunnet tjene mer om hun ikke hadde blitt syk. Etter dette gikk selskapet med på å utbetale maksimal forsikring til kvinnen.
Hvis du blir ufør, kan det være vanskelig å vite hva du har krav på.
