Når har du krav på uførepensjon?

Hvor lenge skal behandling eller arbeidsrettede tiltak forsøkes før du får uførepensjon?

For å ha krav på uførepensjon, stilles det i folketrygdloven flere vilkår:
Du må ha vært medlem av folketrygden i de siste tre årene før du ble ufør. Videre må det foreligge en varig sykdom eller skade som er hovedårsaken til at arbeidsevnen er redusert. Arbeidsevnen må være varig nedsatt med minst halvparten og du må ha gjennomført behandling eller arbeidsrettede tiltak. Ofte blir det et spørsmål om hvor lenge du skal forsøke ulike tiltak og behandlinger før du søker om uførepensjon.

Botid i Norge

For å få uførepensjon er det krav om botid i Norge. Folketrygdloven §12-2 gjør unntak for flyktninger. Også ektefelle, samboer og barn av personer med flyktningstatus i Norge, er unntatt fra botidskravet.

I vurderingen av om kravene til botid er oppfylt er det viktig å avgjøre hvilket tidspunkt man ble ufør. i dom fra Frostating lagmannsrett LF-2005-70936 var spørsmålet fastsettelsen av uføretidspunktet. Det ble vist til at det ifølge Trygderettens praksis

bør utvises tilbakeholdenhet med å avslå uførepensjon etter folketrygdloven § 12-2, med mindre vedtaksgrunnlaget er utvilsomt, på grunn av konsekvensene av en slik avgjørelse, som innebærer utelukkelse fra uførepensjon i Norge for all fremtid.

Dette innebærer at det bør være rimelig klart hvilket tidspunkt vedkommende ble ufør, dersom en skal kunne utelukkes fra å få uførepensjon i Norge.

Sykdom eller skade

For å få uførepensjon, må en kunne påvise en sykdom eller en skade. I henhold til rundskriv til folketrygdloven § 12-5 er det tilstrekkelig med funksjonsvurdering fra lege dersom legeerklæringen dokumenterer vesentlig funksjonssvikt.

Hvor lang behandling eller arbeidsrettede tiltak før uførepensjon?

Loven krever at behandlingen må være hensiktsmessig. Dette avgjøres gjerne av medisinske fagpersoner som kan sette diagnoser og foreslå behandlingsplan. Det er også viktig å involvere brukeren selv i vurderingen av egen funksjon.

Arbeidsrettede tiltak skal være individuelt tilpasset og hensiktsmessige. I folketrygdloven §12-5 er det gjort unntak fra kravet om behandling og arbeidsrettede tiltak dersom det foreligger åpenbare grunner.

Åpenbare grunner

I henhold til rundskriv til folketrygdloven § 12- 5 er alder et viktig moment i vurderingen av om det foreligger ”åpenbare grunner”.

Høyesterett behandlet i 2010 en sak om hvorvidt lovens krav til gjennomgått attføring, var oppfylt, se Rt. 2010 s. 113. Høyesterett slo fast (avsn. 73) at det må foreligge klare holdepunkter for å konstatere at et tiltak ikke er hensiktsmessig, og at dette gjelder uansett om attføring har vært forsøkt tidligere eller ikke. Dommen er behandlet av Gudrun Holgersen, Kravet om attføring som vilkår for rett til uførepensjon, Tidsskrift for Erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett 2010 s. 222–249. Holgersen uttaler følgende:
For disse tilfellene gis det i så fall kun anvisning på å foreta en fri vurdering av om ytterligere attføring er hensiktsmessig, og ikke en vurdering av om det er åpenbart at videre attføring ikke er hensiktsmessig.

Og videre:
Etter min mening er det ytterligere to forhold som kunne vært trukket inn i saken. Det ene gjelder generelt hensiktsmessigheten av å bruke svært mye ressurser på attføring hvor det er liten sannsynlighet for et vellykket resultat, og det andre angår forholdet til folketrygdens nye regler om arbeidsavklaring og den tidsbegrensningen for blant annet arbeidsrettede tiltak (attføring) som er fastsatt der.»

Kravet til attføring må altså ses i samsvar med tidsbegrensningen for attføring. Sammenhengen i regelverket tilsier at stønadsmottakeren skal ha inntekt til enhver tid og ikke risikere å bli stående uten ytelse i utredningsperioden.

Den reelle nedsettelsen av inntektsmulighetene på det åpne arbeidsmarkedet må være avgjørende og ikke hvilken stillingsgrad en person kan ha ved en eventuell vernet bedrift eller lignende tiltak.

Relevante behandlingstiltak

Etter rundskriv til folketrygden er kravet om gjennomgått hensiktsmessig behandling oppfylt når relevante behandlingstiltak er gjennomgått i en periode på tre år, og bruker fortsatt er under behandling, men utsikten til bedring er mer usikker og ligger lengre frem i tid. Det vises til Arbeids- og Sosialdepartemenetets brev til Rikstrygdeverket, hvor det heter:
Dersom relevante behandlingstiltak er gjennomgått i stønadsperioden på tre år mener departementet at lovens krav om ”at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling…for å bedre inntektsevnen eller arbeidsevnen” må anses å være oppfylt. Det vil være urimelig å utestenge en person fra trygdeytelser på bakgrunn av at det finnes ytterligere behandlingstiltak som kan forsøkes.