Når gjenlevende ektefelle sitter i uskifte
Det er mange som har spørsmål om når en ektefelle kan sitte i uskifte, og om hvilke regler som er gjeldende hvis en ektefelle sitter i uskifte.
Det er mange som har spørsmål om uskifte, og om hvilke regler som er gjeldende i uskifte. Mange er bekymret for arven sin, og hva gjenlevende kan gjøre med den. Arveloven setter opp strenge krav for gjenlevende råderett over arven etter førstavdøde.
Hvem kan sitte i uskifte?
Retten til uskifte for ektefeller følger av arveloven § 14. Utgangspunktet er at gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskifte med ekteparets felleseiemidler. Gjenlevende ektefelle kan kreve å få sitte i uskifte med partenes felles barn. Med andre ord, kan ektefellenes felles barn ikke motsette seg gjenlevende ektefelles ønske om uskifte, til tross for at de skulle mene at dette ikke er praktisk. Men dersom førstavdøde hadde særlivsarvinger (særkullsbarn), må disse samtykke til at gjenlevende kan sitte i uskifte, jf. al. § 15. Dette kan enten gjøres som et ugjenkallelig forhåndssamtykke, eller på tidspunktet for førstavdødes bortgang.
Fra 1. juli 2009 fikk også samboere etter visse vilkår rett til å sitte i uskifte. Det kreves at partene har hatt, har eller venter barn sammen. Gjenlevende samboer kan da overta partenes felles bolig og innbo og felles bil og fritidsbolig i uskifte.
Hvilke regler gjelder for behandlingen av midlene i boet?
Gjenlevende ektefelle råder i live som eier av boet. Det betyr at gjenlevende ektefelle i utgangspunktet kan skalte og valte som han/hun måtte ønske med uskifteboet, men det finnes likevel en del begrensninger.
Samtykke fra arvingene
Arveloven § 23 bestemmer at gjenlevende ektefelle ikke uten samtykke fra alle arvingene kan gi bort fast eiendom eller andre gaver som står i misforhold til boets størrelse. Under denne bestemmelsen går også gavesalg. Det kan ikke deles ut store pengesummer. Hva som regnes som en stor pengesum, og dermed en gave som står i misforhold til boet, vil variere ut fra den totale størrelsen på boet. Etter rettspraksis ligger grensen for omstøtelse på mellom 10 % og 30 % av boets størrelse.
Lik del
Arvelovens § 24 bestemmer videre at gjenlevende ektefelle bare kan gi fullt eller delvis arveoppgjør til en eller flere av arvingene når alle arvinger mottar like stor del. Etter rettspraksis anses alle overføringer utover kurante gaver som utbetaling av arv. I denne sammenheng gjør det ikke noe om gjenlevende ektefelle fordeler ulike eiendeler til arvingene, så lenge eiendelene har samme formuesmessige verdi.
Tappe boet
En siste bestemmelse gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte må være obs på, er arvelovens § 28 annet ledd. Etter denne bestemmelsen kan arvingene kreve skifte av boet dersom gjenlevende ektefelle unødvendig tapper boet for dets midler. Ettersom utgangspunktet er at gjenlevende ektefelle råder som eier over hele boet, vil denne bestemmelsen kun ramme den kritikkverdige reduksjonen av midlene i boet. Vanlig «sløsing» med penger, vil normalt ikke innebære at arvingene kan kreve skifte.
Skifte kan også kreves når gjenlevende ektefelle inngår samboerskap som har vart mer enn to år, eller dersom samboerne har, har hatt eller venter barn.
Husk på fristene!
Dersom du som arving oppdager at gjenlevende ektefelle har gitt bort fast eiendom eller andre gaver som står i misforhold til boets størrelse, er det viktig at du overholder den fristen arveloven setter opp for omstøtelse av kravet. Overholdes ikke denne fristen, vil du kunne tape kravet ditt. Vi anbefaler derfor at du oppsøker advokat dersom du får mistanke om at gjenlevende ektefelle har foretatt disposisjoner i strid med ovennevnte bestemmelser.
Kontakt Tønsbergadvokatene ved spørsmål om arv og uskifte
Relaterte saker:
