Hvordan gjøre arveoppgjøret så enkelt som mulig

For de pårørende etter et dødsfall kan et arveoppgjør åpne flere ulike problemstillinger. Først må de gjenlevende ta stilling til om de ønsker privat eller offentlig skifte. Deretter må det avklares om arven skal fordeles etter loven eller om det finnes et gyldig testament som forteller hvordan avdøde ønsket at fordelingen av sine verdier skulle være.

Offentlig eller privat skifte

Etter et dødsfall skal verdiene i boet deles, denne prosessen kalles skifte. De pårørende har to ulike skiftemåter, offentlig eller privat. I et privat skifte ordner loddeierne, de som skal motta arv, selv med utbetalinger fra dødsboet. For at et privat skifte skal gjennomføres må en eller flere av loddeierne selv påta seg ansvaret for gjelden i boet. Slike skifter er de vanligste ved et arveoppgjør. Ved å ikke skifte dødsboet offentlig sørger også de pårørende for en mer effektiv og kostnadsbesparende løsning.

Dersom boet ikke skiftes privat, vil det skiftes offentlig. Da er det tingretten som har ansvar for å fordele verdiene i boet mellom loddeierne og kreditorene.

Testament

Utgangspunktet er at den avdødes verdier fordeles etter loven såfremt avdøde ikke har skrevet et testament. Dersom den avdøde i testament har fordelt sine verdier, må det først avgjøres om testamentet er gyldig. Et testament har strenge formkrav som må være oppfylt for at testamentet skal være gyldig.

I utgangspunktet står man fritt til å disponere over egne verdier i et testament slik man selv ønsker. Fra dette utgangspunktet finnes det derimot ulike unntak. Arveloven gir blant annet beskyttelse til livsarvinger, altså avdødes barn, og ektefeller. Livsarvinger har krav på 2/3 av arven, men denne kan begrenses til 15G per barn. Per 01.05.2021 er 1G 106 399 kr. Ektefeller har alltid krav på ¼ av arven, med et minimum som er på fire ganger grunnbeløpet.  

Ulike problemstillinger

Selv om man i livet kan rå fritt over egen formue, kan enkelte disposisjoner skape problemer etter personens død. Et eksempel er dersom man har barn fra tidligere forhold, såkalte særkullsbarn. Hvis man overfører en bolig, som er det eneste av verdi i boet, til sin nye kjæreste bare måneder før man dør. I slike situasjoner vil livsarvingene kunne angripe disposisjonen for å være en dødsdisposisjon, altså en overføring som ikke hadde virkning for gavegiver før hans død.

Rettsvirkningen av at en gaveoverføring anses som en dødsdisposisjon er at disposisjonen blir ugyldig, dersom formkravene for testament i arveloven ikke er oppfylt i forhold til disposisjonen. Disposisjonen må heller ikke stride mot pliktdelsreglene, jf. arveloven § 50. Det følger av bestemmelsen at arvelater ikke kan testamentere bort pliktdelsarven, med mindre det foreligger » særskilt hjemmel» eller «livsarvingene samtykker».

En annen problemstilling er hva som skjer dersom gjenlevende ektefelle eller samboer ønsker å sitte i uskifte. Ved uskifte faller ikke arven fra avdøde umiddelbart. Arven faller da enten når gjenlevende ektefelle ønsker å skifte boet eller selv dør. Uskifte kan ses på som et forskjøvet arveoppgjør. 

Skille mellom døds- og livsdisposisjoner og reglene om uskifte er vanskelig å forstå. Det lønner seg å få bistand fra en dyktig advokat for å sikre seg om hvordan lovverket er for nøyaktig en spesifikk situasjon.

Bruk advokat

Bruken av en kvalifisert advokat kan gjøre oppgjøret etter et dødsfall lettere og mindre konfliktfullt. Hos Tønsbergadvokatene kan vi hjelpe deg med alle spørsmål om arv, testament, uskifte og oppgjør etter dødsfall. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende prat.