Håndverkerens tilleggsarbeider

Håndverkeren har ferdigstilt arbeidet, og etterhvert begynner det å tikke inn fakturaer. En, to og tre flere fakturaer enn hva du hadde regnet med.

Ved kontakt med håndverkeren sier han at dette er for tilleggsarbeidet. Men hva er du egentlig pliktig til å betale for? Håndverkerloven oppstiller strenge krav for at håndverkeren kan ta seg betalt for tilleggsarbeider som ikke er avtalt mellom partene.

Må bevise at tilleggsarbeider ikke er en del av opprinnelig tilbud

Hhåndverkertjenesteloven (hvtjl.) § 33 stiller strenge krav for at håndverkeren kan ta seg betalt for tilleggsarbeider som ikke er avtalt mellom partene. Håndverkeren må godtgjøre at arbeidet ikke er omfattet av den opprinnelige avtalen. At håndverkeren må godtgjøre at tilleggsarbeidet ikke er en del av den opprinnelige avtalen innebærer at bevisbyrden pålegges håndverkeren. Håndverkeren må bevise at tilleggsarbeider ikke er en del av det opprinnelige tilbudet. Dette har også blitt lagt til grunn i rettspraksis. I Agder lagmannsrettsdom av 11. november 2004, LA-2004-2177, var spørsmålet oppe om byggmesteren hadde krav på pristillegg for det utførte tilleggsarbeidet.

Byggmester ikke godtgjort arbeidet

Lagmannsretten kom til at byggmesteren ikke hadde godtgjort at arbeidet lå utenfor det opprinnelige oppdraget. I den forbindelse uttalte retten:
«Situasjonen er her at partene har ulik oppfatning av innholdet i det opprinnelige oppdraget, uten at partenes troverdighet fremstår som særlig forskjellige. Det er dermed A som må føre bevis for at arbeidene gjelder endringer som ble avtalt etter at han ga prisoverslag. Dette må gjelde selv om partene kjente hverandre godt og ikke så behovet for vanlig formalisering verken av det opprinnelige oppdraget eller senere endringer. Det må også gjelde selv om begge parter var inneforstått med at prisoverslaget var meget gunstig for B ved at det ikke var regnet påslag for materialleveransen. Det kan heller ikke være avgjørende at man i ettertid ser at resultatet ble tapsbringende for A og gunstig for B.»

Håndverkeren er den profesjonelle part

Rettspraksis legger videre til grunn at tvilsrisikoen skal gå ut over håndverkeren siden han er den profesjonelle part.
I Gulating lagmannsretts dom av 13. oktober 2010, LG-2007-188497, uttaler retten at:
«I den grad det er rimelig tvil om hvorvidt enkelte tilleggsarbeider helt eller delvis allerede er dekket av ”Arbeidsspesifikasjon” eller om disse har vært bestilt av Johnny Johansen, så har lagmannsretten funnet at denne tvilen helt eller delvis bør falle ut i disfavør av Faber, som var den profesjonelle part i avtaleforholdet og som i så fall burde ha sikret seg dokumentasjon for oppdraget.»

Dersom håndverkeren har bevist at tilleggsarbeidet ikke er en del av den opprinnelige avtalen, blir spørsmålet om han kan ta betalt for arbeidet. Hvtjl. § 9 bestemmer at håndverkeren ikke kan kreve pristillegg for det utførte tilleggsarbeidet, dersom det er utført i strid med hvtjl. § 9.

Håndverkeren må informere underveis

Det følger av hvtjl. § 9 første ledd at håndverkeren plikter å informere forbrukeren dersom det underveis i oppdraget viser seg at det er behov for tilleggsarbeider. Denne informasjonen må gis før arbeidet blir igangsatt. Håndverkeren må kunne bevise at det foreligger slik avtale om tilleggsarbeid. Begrunnelsen for dette er at håndverkeren ikke skal ha anledning til på egenhånd utvide rammene for oppdraget. Når dette ikke blir gjort, bør en eventuell usikkerhet om det faktisk er inngått tilleggsavtale ikke gå ut over forbrukeren, men håndverkeren som den profesjonelle part.

Dersom tilleggsarbeider er utført i strid med Håndverkertjenesteloven

Dersom håndverkeren ikke kan bevise at det er inngått avtale om tilleggsarbeid, eller kan bevise at han har gitt slik informasjon, følger det av § 9 annet ledd bokstav b at håndverkeren bare kan utføre tilleggsarbeidet dersom prisen for tilleggsarbeidet er ubetydelig i seg selv, eller er lav i forhold til den avtalte prisen for tjenesten. Av forarbeidene til håndverktjenesteloven fremkommer det at prisen for tilleggsarbeidet normalt må kunne anses for ubetydelig om den ikke overstiger 75 til 100 kroner. Videre sier forarbeidene at for å finne ut om prisen for tilleggsarbeidet er lav i forhold til den avtalte prisen for tjenesten, vil man kunne bruke 15 %-regelen i håndverkertjenestelovens § 32 som veiledende.

Dersom tilleggsarbeidet er utført i strid med hvtjl. § 9, har håndverkeren tapt sin rett til å kreve pristillegg for dette arbeidet.

Tønsbergadvokatene har lang erfaring med saker etter håndverkertjenesteloven.